4. Interpellasjon fra Ingeborg Steinholt, Rødt - Konsekvensutredning av oppdrettsanlegg ved utvidelse av biomassen.

Regjeringa ved fiskeriminister Per Sandberg (Frp) har vedtatt å åpne for en utvidelse av maksimal tillatt biomasse (MTB) i etablerte oppdrettsanlegg for laks, ørret og regnbueørret. Utvidelsen kan totalt på landsbasis bli opptil 5 % ifølge forskriften.

Mange av de aktuelle anleggene ble ikke konsekvensutredet i forhold til miljøforhold, eksempelvis Naturmangfoldloven (2009), ved etablering. Anleggene som nå søker utvidelse har vært i drift i opptil flere ti-år. I løpet av denne tiden har det generelt blitt avdekka miljøforhold som enten ikke var kjent ved godkjenning av konsesjonen, oversett eller er oppstått i ettertid. I tillegg er det fortsatt mange uavklarte mulige konsekvenser av oppdrettsanleggenes påvirkning på miljøet og naturen.

Fylkeskommunen er gitt ansvaret for å gi tillatelse til mulig utvidelse av anleggene etter søknad. Det er også fylkeskommunen som avgjør om disse områdene skal konsekvensutredes som en del av forutsetningene for en eventuell utvidelse.

I Ofotfjorden har Cermaq Norway AS et oppdrettsanlegg ved «Gammelveggen» som har en drift i dag med godkjent MTB på 3120 tonn og der det heller aldri er gjennomført konsekvensanalyse. Denne lokaliteten har over år skapt mye strid. Søknaden nå omfatter en utvidelse av MTB til 5460 tonn - 78% økning.

I fylkeskommunens høringsnotat til blant annet Narvik kommune, foreslås det heller ikke i denne omgang krav om konsekvensutredning. Nordland Fylkes Fiskarlag har gjennom høringssvar sterkt frarådet utvidelsen av anlegget. Naturvernforbundet har vært entydig på at det må gjennomføres en konsekvensutredning. Narvik bystyre påpekt i sin høringsuttalelse at det er vedtatt å utarbeide en kystsoneplan for området og sier videre: «Kystsoneplanen vil være en viktig del av kunnskapsgrunnlaget for å ta en beslutning om økt produksjon og økt areal «. Narvik kommune har med sitt vedtak ikke støtta søknad om økning av MTB og vil vurdere biomasse-økning i forhold til en ny kystsoneplan.

Den prosessen med mulig utvidelse av oppdrettsanleggene langs Nordlandskysten vil med stor sannsynlighet skape flere konfliktfylte situasjoner. Situasjonen i Ofotfjorden er derfor i forhold til utvidelse neppe spesiell. Med de siste årenes dokumenterte og sannsynlige miljøpåvirkninger av åpne oppdrettsanlegg, er Rødts holdning at det generelt bør gjennomføres konsekvensutredning på alle utvidelse av MTB. Dette særlig siden tillatelse til utvidelse fra regjeringas forskrift krever et maksimalt antall lus i lokaliteten og ikke eksempelvis forurensningskonsekvens av MTB økning.

Men utgangspunkt i dette tar derfor Rødt opp følgende:

  1. Hvordan vurderer fylkesråden innspillene som er kommet i høringsrunden, og særlig Narvik kommune sitt vedtak om å ikke støtte søknaden, i forhold til utvidelse av MTB ved «Gammelveggen», Ofotfjorden?
  2. Hvordan ser fylkesråden generelt på å ilegge krav om konsekvensutredning av oppdrettsanlegg som søker utvidelse av MTB knytta til den omtalte forskriften datert 16.01.2017?

 

Fylkesråd for næring Ingelin Noresjø svarer:

Fylkeskommunen har nettopp mottatt Narvik kommune sin uttalelse om ikke å støtte søknaden fra Cermaq Norway As hva angår produksjonsutvidelse ved lokalitet Gammelveggen/Torteneset. Fylkeskommunen har som del av saksbehandlingen etterlyst innspill og merknader etter den offentlige utlysningen, ettersom disse ikke lå vedlagt forsendelsen fra kommunen.

Ettersom dette er en helt fersk sak kan jeg bare på generelt grunnlag legge til at vurderinger i forhold til om en sak er tilstrekkelig opplyst og vurderinger i forhold til forskrift om konsekvensutredning, gjøres fortløpende underveis i en søknadsprosess. I saker der kommunen er negativ, som i dette tilfellet, er det vanlig å be kommunen utdype og begrunne sitt syn, dersom dette ikke framgår. På generelt grunnlag vil jeg si at fylkeskommunen legger stor vekt på kommunenes uttalelse i vår saksbehandling.

Alle søknader om utvidelse av maksimal tillatt biomasse (MTB) blir behandlet etter dagens regelverk. Dette gjelder både for den konkrete søknaden som representanten Steinholt refererer til og utvidelse av MTB som følge av den nye forskriften. Det betyr at alle søkere må oppfylle kravene i akvakulturloven og vurderes også i henhold til naturmangfoldsloven. Akvakulturloven stiller strenge krav til opplysninger fra søker før søknaden kan behandles. Jeg kan nevne strømforhold, dybdeforhold, oppdatert miljøstatus for lokaliteten, naturverdier som korallrev og arter som kan bli berørt av akvakultur. Så tidspunktet for når et anlegg ble etablert betyr ikke fritak for å bli vurdert etter dagens lover og regler.

Når det gjelder fylkeskommunens holdning til forskrift om konsekvensutredning vil jeg understreke at det ved behandlingen av søknader om lokalitetsklareringer ikke kreves konsekvensutredninger på generelt grunnlag. Søknaden etter akvakulturloven behandles av en rekke instanser som mattilsynet, fiskeridirektoratet, fylkesmannen og kystverket. I tillegg sendes saken ut på høring til en rekke interessenter for at saken skal være godt opplyst før fylkeskommunen foretar endelig behandling av søknaden.

Samtidig som søknader sendes til kommuner og sektoretater er det standard prosedyre å kjøre en høring om konsekvensutredning hvor det anmodes om innspill i forhold til eventuelt behov for konsekvensutredning. Det gjøres konkrete vurderinger fra sak til sak og fortløpende underveis i saksgangen. Jeg er opptatt av at terskelen for å kreve konsekvensutredning ikke skal være for høy.