5. Interpellasjon fra Per-Gunnar Skotåm, Rødt - EUs tredje Energimarkedspakke vil kunne svekke verdiskapinga i Nordland

Les dokumentene tilhørende saken
 

Den tredje maktflyttinga til EU på kort tid

Den kontroversielle tilknytninga til EUs finanstilsyn som Stortinget vedtok i 2016 blir modell for en tredje maktoverføring til Brussel på kort tid

Norge er blitt enig med EU om at overvåkingsorganet ESA får makt til å fatte bindende  vedtak mot Norges vassdrags- og energidirektorat når EUs tredje energimarkedspakke blir tatt inn i EØS-avtalen. Dette ble stadfestet av olje- og energiminister Terje Søviknes i Stortinget

  1. mars Nationen skriver:

"Dermed ligg den an til ei tredje overføring av vedtaksmakt frå Noreg til ESA på kort tid, etter same kontroversielle modell som då Noreg i fjor knytte seg til Eus Finanstilsyn. ESA fekk då makt til å treffe bindande vedtak mot norsk finansnæring ved brot på EUs finansregelverk. Nyleg kom regjeringa også til semje med EU om å gje ESA makt til å bøteleggje legemiddelselskap i Noreg som bryt EUs regelverk for legemidlar for barn. Felles for dei tre sakene er at vedtaka ESA kan gjere skal vere baserte på utkast frå det respektive EU-byrået på feltet, og i nokre tilfelle vere «likelydende eller tilnærmet likelydende vedtak» som det EU-byråa har fatta.

Modellen er problematisk og betyr at ESA i realiteten ikkje kan gjere anna enn kopivedtak av avgjerdene frå EU-byråa, ifølgje fleire jussprofessorar. Professor Eivind Smith, som leiar avdelinga for konstitusjonell rett ved Universitetet i Oslo, har kalla det «ei omgåing av krava for myndigheitsoverføring i Grunnlova.»
 

Dette vedtaket føyer seg inn i det som skjedde med finanstilsynet. I EØS skal overvåkingorganet ESA ha samme vedtakskompetanse som EUs tilsynsbyråer. ESA kan kan gripe inn og gjøre vedtak direkte overfor norske banker, pensjonskasser og andre finansinstitusjoner, og kan fatte bindende beslutninger. Overvåkingsorganet kan forby eller begrense noen typer finansvirksomhet og ilegge bøter som gjelder direkte i Norge. Ordningen flytter dermed myndighet til EFTA-domstolen på finansområdet, fra det norske rettsapparatet. Og nå skal det samme skje på energimarkedet.

 

Mine spørsmål til fylkesrådet er følgende:

  1. Ser fylkesrådet prinsipielle betenkeligheter ved at stadig flere områder av norsk styring underlegges EU gjennom EØS-avtalen?
  2. Er fylkesrådet enig med undertegnede i at vedtaket om at Eus tredje energimarkedspakke vil kunne begrense fylkesrådets uttalte målsetting om at våre ressurser i Norge, Nord-Norge og Nordland skal benyttes til verdiskaping og bosetting der ressursene finnes?

 


 

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll svarer

EU kommisjonen la den 30. november frem et omfattende forslag til nytt regelverk for energimarkedet i Europa. «Vinterpakken» utgjør over 1 000 sider med saksdokumenter og 5 000 sider med underlagsdokumenter som ledd i arbeidet under energiunionen.


Vinterpakken inneholder fire hovedområder; fornybar energi, energieffektivisering og markedsdesign, samt lansering av en styringsmodell for energiunionen, fordelt på åtte regelverk. Vinterpakken er i realiteten 4. energimarkedspakke, og vil i all hovedsak bli definert som EØS-relevant. Den har derfor stor betydning for energinasjonen Norge, og kraftfylket Nordland. 


Olje og energi-departementet sendte vinterpakken på høring i i desember 2016. Fylkesrådet svarte på høringen 14. mars 2017. I det store, overordnede bildet, er Vinterpakken enkel for Norge å forholde seg til. Norsk energisektor er allerede der Europa ønsker å komme. Vi har et liberalisert kraftmarked og styringssystem og vi har et desentralisert kraftsystem basert på fornybar kraft.


Målsettingen om kutt i klimagassutslipp er tilsvarende den norske. Utfordringen med Vinterpakken ligger, som representanten Skotåm er inne på, i overnasjonaliteten, i reguleringen og i detaljene. I tillegg er målene om energieffektivisering utfordrende for Norge, internt, og i forholdet til EU. Fylkesrådet ønsker å ta krafta i bruk til verdiskaping i Nordland.


NVE er Norges markedsregulator og har ansvaret for å følge opp Norges interesser i EU. Så lenge Norge ikke har implementert 3. energimarkedspakke kan NVE formelt sett ikke møte i det europeiske energiregulatorbyrået, ACER. Det hemmer NVEs påvirkning av det regelverket Norge senere må følge. Fylkesrådet har derfor i sitt høringssvar påpekt at vinterpakkens forslag til utvidelse av ACERs makt bør føre til at Norge implementerer EUs 3. energimarkedspakke.


Da kan NVE møte i ACER og ivareta Norges interesser i det videre arbeidet med implementeringen av vinterpakken. En slik suverenitetsavståelse vil ikke gjelde NVEs avdelinger for konsesjoner og lignende, kun Elmarkedstilsynet som har ansvar for markedsreguleringen.


Fylkestinget og fylkesrådet i Nordland er opptatt av at forbruk av kraft lokalisert nær kraftproduksjon, «kortreist kraft», må få fordel av sin beliggenhet. Dette vil redusere behovet for investeringer og redusere energitapet i overføringsnettet. Det vil også gi muligheter for økt eksportinntekter fra kraftintensiv produksjon.


En foredling av kraften gir en mangedobling av eksportverdien sammenlignet med eksport av ren kraft. I forhold til vinterpakken betyr dette at det norske effektiviseringsmålet bør være et intensitetsmål. Fylkesrådet har i sin høring til olje- og enerigdepartementet understreket viktigheten av at kvotepliktig sektor må unntas sparemålene og at Enova fortsatt må være redskap for å oppnå sparemål.


Nordland er et stort eksportfylke og er avhengig av markedstilgangen EØS-avtalen gir. EU har stor forståelse for regionale forskjeller og det finnes et regionalt spillerom innenfor EU og EØS. Fylkesrådets oppgave er å arbeide aktivt for å fremme våre regionale interesser overfor EU, slik som vi har lykkes med blant annet innenfor EUs arktiske program.


Fylkesrådet vil gjennom bruk av Nord-Norges Europakontor, AER og andre samarbeidskonstellasjoner fremme Nordlands interesser som en tung ressursregion som ønsker å bruke vår fornybare energi til verdiskaping.